Vilje og vi

Det er noen dager siden vi oppdaterte bloggen, og grunnen er at vi har ligget i ro her i Hals. Vi holdt oss til planen om å bli til kuldeperioden var over. Den varte noe lenger enn forutsatt, men selv med temperatur helt ned i minus 8, hadde vi fine dager her i havna. Det vi ikke helt hadde forutsett, var at da temperaturen steg fra noen minus og til + 5 over natta, så kom også tåka. Den la seg som et tett lokk over hele Kattegat og reduserte sikten til nesten null. Med dette som utsikt for noen dager, valgte vi å gjøre en liten forandring i planene. Hilde måtte allikevel en tur hjem til Norge nå tidlig på året, så da ble Helge igjen her i tåka for å passe båten, mens Hilde tok seg hjem via Fredrikshavn og Göteborg. Nå er Hilde tilbake, og vi er klare for å komme oss videre, så snart været tillater. Tåka ble avløst av mye vind fra SV. Det var en periode med urolig vær som preget hele Skandinavia. Og her i Kattegat var det opp i 20 sekundmeter, opp til 30 i kastene. Vi sydde oss fast til brygga så godt vi kunne, og vel så det. Men med flatt land, lave moloer og stormflo var det ikke mye som tok av for vinden. Bildet er tatt i dag tidlig, etter at vinden løyet og fortøyningene hadde gjort jobben. Vi hadde et par døgn med ubehagelig mye vind inn forenom tvers. Det blir mye krenging og uro i hele båten. For i morgen tidlig 4. februar melder DMI endelig den vinden vi har ventet på, fra nordvest. Vi klargjør for avreise, setter kursen mot Grenaa.

Mens vi ventet på god bør, hadde vi mye å stelle med ombord, og i ledige stunder, som alltid på turen, stor glede av lokalavisene som kilde til å forstå de vi møter, der vi er. Nordjyske Stiftstidende siterer en musiker og satiriker herfra, som sier: "Når man spiller i Nordjylland, så skal man ikke blive bange, hvis man spiller noget, og publikum så ikke klapper og måske ser litt sure ud. De kan godt lide det, de har bare glemt at sige det til deres ansikter."