Vilje og vi

Det å seile i Kattegat på vinteren har sine helt spesielle utfordringer. Vi ventet i Hals på forhold som ville gi oss god bør sørover mot Grenaa. Limfjorden har sterke strømmer begge veier, men overraskende nok, så vidt vi kan forstå, ikke meteorologiske rapporteringer som kan si oss noe om retning og styrke. Vi satset på at den nordvestlige vinden som endelig var varslet, ville gi oss medstrøm ut den lange og trange mudrede renna ut på dypere vann.

Det slo til. Vi slapp fortøyningene i soloppgangen og satte seil for en tur som vi hadde beregnet til 8-9 timer. Med et par knops medstrøm og godt drag i forseilet gjorde vi tidvis over 8 knop på vei østover og deretter sørover mot Grenaa. På bildet ser dere morgenstemningen i sola ut renna. Vi “jukset” litt der og lot motoren gå med litt høyt turtall for å teste at problemene vi hadde inn til Hals, var løst. Motoren fungerte som den skulle.

Det ble en mer effektiv tur enn vi kunne håpe på. Med medstrøm og en frisk bris fra NV rundet vi Fornæs fyr og seilte inn til Grenaa gjestehavn på litt over 6 1/2 time. Det hører med til historien at Kattegat kan sett opp strøm i opptil 3.5 knop rundt dette fyret. Da er det et poeng å den med.

Som vanlig hadde vi kontaktet havnefogeden og fått anvist plass og åpnet døren til serviceanlegget. Nå ligger vi fortøyd innerst i havna, og gleder oss til å oppdage Grenaa. Det blir noen dager her også. Vi ønsker oss vårbris og medstrøm før vi drar herfra. Vi skal dele noen inntrykk med dere fra denne plassen, et knutepunkt her i Midt-Jylland, med daglige forbindelser med Stena Nautica til Varberg i Sverige. Kattegatcenteret her bak oss er også et sentralt sted, om vi skal dømme etter biltrafikken og forventningshylene fra alle ungene som gru-gleder seg til å se haiene på nært hold.