Vilje og vi

Selv om oppholdet i Varberg ble på en uke, var det fine dager. Fortøyd ved foten av berget med festningen som har gitt byen navn, i den bildekkfendrede havna helt inne i bysentrum (bildet).

Etter noen måneder med nakne kyster og få havner, så vi fram til å komme oss opp i skjærgården sør for Göteborg. Vi startet tidlig søndag morgen med vind som nå hadde roet seg.

Det som er fordelen med en kuling som har blåst døgnet rundt noen dager er at det settes opp mye strøm. Den fikk vi nytte av. På det sterkeste må det ha vært minst et par knops medstrøm. Aldri har Vilje seilt så lenge med en fart på rundt 8,5 knop. Vi flyttet oss nordover så raskt at vi bestemte oss for å utnytte den fordelen til å ta et lengre strekk. Så tidlig som kl 15 kunne vi nok en gang fortøye ved foten av en festning, denne gangen Marstrand.

Det er ei havn vi sjelden benytter. Delvis fordi den er urolig på grunn av svell når sørvesten står på. Delvis fordi den er urolig på grunn av de mange tilreisende over både land og vann. Det er et så populært sted på sommeren at det er vanskelig å finne kaiplass, og det er høy partyfaktor. Nå var havna annerledes. Med nordøstlig vind og en sesong som var avsluttet fikk vi en rolig natt. Sesongavslutning blir helt konkret i slike samfunn. Alt er lukket og låst og de få som bor igjen på øya klarer seg med en liten Tempo-butikk på kaia, med det aller nødvendigste, og selvsagt muligheten for å ta ferga over til fastlandet.

For oss virker det ufortjent og litt merkelig at et så flott og godt bevart øysamfunn brukes bare noen få uker i året.

Vi hadde en rolig morgen og dro videre nordover til Gullholmen. Et idyllisk lite øysamfunn på nordspissen av Hermanö. Øya ligger bare et par steinkast fra fastlandet og har fast fergeforbindelse. Som i Marstrand, bare en Tempobutikk og ingen ting annet nå i september.

Nå kunne meteorologene fortelle at vi får restene av orkanen Dorian. Vi drømte om noen stille netter i uthavner her i Bohuslän, nå som de fleste har reist hjem. Men da er det som vi vet, bare å omstille hodet og lage en plan B. Vi våknet til en liten kuling og tok den litt humpete turen opp til Malmön rett sør for Smögen. Den har ei godt beskyttet havn og det trengte vi nå. I skrivende stund er det 16 m/s i middelvind og vindstøt på godt over 20, og styrtregn. Vi har det greit her, Coop har sikret middagen og vi har lukket oss inne under cockpitteltet. Vi får se hva morgendagen bringer.

Alt tyder på at Dorian trenger noen dager på å blåse ut. Så nå forbereder vi oss på å ligge i ro til det roer seg. Antakelig flytter vi oss til Kungshamn i løpet av dagen i morgen. Det er ei trygg havn uansett vind og vindretning. Det er dessuten en by, med et bedre tilbud på land enn det vi har her.