Vilje og vi

Denne byen er annerledes enn mange av de havnebyene vi har besøkt på turen. Den har samme lange historie som by (fra 1234), og de samme okkupantene. I Sveriges storhetstid på 16- og 17-hundretallet het dette området Svensk Pommern og byen var underlagt Sverige. Byen ble ansett som så viktig at Carl XII reiste ens ærend fra eksil i Tyrkia for å lede forsvaret av Stralsund.

Byen er annerledes på den måten at den er lukket for alt det vi i dag forbinder med moderne skipsfart i havnebyer. De grunne rennene som er eneste mulighet for å komme inn til byen gjør den attraktiv for oss og liknende sjøfarere som har båter som klarer seg med 3-4 meters dybde. Her trives hansekoggene og skuter av ulike slag som ikke lenger er fraktebåter, men eid av private eller stiftelser, som driver dem som skoleskip eller charter.

Et annet innslag som er i sterk vekst er de mange seilbåtene som benyttes til charter og opplæring. Det seiles ut og inn av havna absolutt hele dagen og kvelden med så mange betalende mannskaper som det går an få plass til i en cockpit. Cruiseturismen begrenser seg til de lange og lave flatbunnede båtene som er bygget for å gå i elver og kanaler og ikke være avhengige av bruåpninger. Og så må vi ikke glemme den største og viktigste aktøren i byens sjøfart. Rügen er et av de mest populære feriemålene i denne delen av Tyskland og krever en stor flåte av ferger som kan anløpe de grunne havnene i hele øyriket.

Det er derfor en by som ikke er “stresset” av handlende og fotograferende horder av turister som vi har opplevd i andre byer på turen. Her er det stort sett bare tyskere som er turister i sitt eget land. Mens vi har vært her i havna og byen, har vi sett en svensk og et par danske båter, det er hele det internasjonale innslaget. Har dere ikke vært her, så ta turen.