Vilje og vi

Det har blitt noen riper i lakken for både båt og mannskap. Uerfarne som vi er med nederlandske bruer og sluser, gjør vi stadig noen nye erfaringer. Noen koster litt mer enn andre, men det må vi tåle. Sidevind og strøm tok oss inn mot kanalbredden ved ei ventebrygge. Vi så ikke at naboen til brygga hadde sikret seg med et jernstakitt med pigger, som gikk helt ned i vannet. Det ble noen riper og noen lite hyggelige formaninger til villaeieren som hadde montert båtfella. Med en plastbåt kunne det gått riktig ille.

Slusingen ut av kanalen i Harlingen noen dager senere ble også litt skjemmet av at de slapp inn vann i slusa før båten var sikret, det ble en litt for kraftig berøring med sluseveggen, men det gikk greit.

Vi fortsatte sørover fra Harlingen, mot den store slusa Kornwerderzand, som er en av åpningene i Afsluitdijk, Frieslands største barriere mot Nordsjøen. Store deler av Nederland ligger jo lavere enn havet, så i ei stappfull sluse senket de oss forsiktig ned ca en meter, før vi var klare for å fortsette seilasen på IJsselmeer, det store innhavet som gir oss adgang til havnene lenger sør.

Flere av de nederlenderne vi har møtt anbefalte den lille byen Hindeloopen (bildet) på østsiden av IJsselmeer. Den er en av de 11 byene i Friesland, og en av de minste, men med en kjempestor, veldrevet og hyggelig marina.

Med byens 900 fastboende må det antakelig til enhver tid være flere mennesker i havna enn innbyggere. En utrolig fin liten plass som selvsagt er preget av båtturismen, men allikevel med en egen lokal sjarme og stor gjestfrihet.

Neste stopp blir havnebyen Enkhuizen, på vestsiden av IJsselmeer.