Sørover i NATO-land
Isabella er hjemme igjen
Vi er i Lemvig helt vest i Limfjorden. Turen fra Fur gikk via den lille havna Glyngøre, bare noen få mils seilas den dagen. Denne havna er sentral for landing av østers-, musling- og svarthummerfangster. Helt uforberedt fikk vi en smak av dette på ettermiddagen. En lokal fisker som Hilde forstyrret med noen spørsmål om fiskerne solgte noe, kom bort og banket på, bærende på en kilospose med svarthummerhaler. Han ville ikke ha betalt for dem. Slik ble Glyngøre stedet for turens så langt mest eksklusive kveldsmåltid.
Neste dag ble nok en litt lang transportetappe vestover. Litt bedre vindretning gjorde det mulig å bruke storseil og kryssfokk, men fortsatt måtte vi hjelpe oss med motor for å holde oss innenfor de oppmerkede leiene. Målet var Lemvig, ei havn sør for Thyborøen som mange har anbefalt. Den ligger i bunnen av viken med, etter danske forhold, god høyde på baklandet, som gir le for alle sørlige vinder.
Beliggenheten har derfor gitt liv til lokal båtaktivetet både med seil og motor, til sjarkfiske og tilrettelegging for båtturister som oss. Den strategiske beliggenheten, bare et par timers tur fra Thyborøen, har nok også lokket til seg mange av de som har seilt Nordsjøen, fra alle himmelretninger.
Vi fikk et synlig og hyggelig bevis på dette da vi spurte en av de mange som på formiddagen samlet seg på brygga med danske flagg. Det var den lokale 42 fot seilbåten Isabella som kom hjem fra Karibien. Siste havn var Dover før den stevnet inn moloåpningen i Lemvig. Familie og venner kunne by på nygrillede pølser og øl på brygga.