Vilje og vi

Etter anbefaling fra nederlandske seilere besøkte vi denne byen i fjor. Det var en så god opplevelse at etter at beslutningen om å snu var tatt, var vi enige om at dette stedet besøker vi også på hjemtur.

Det er ikke så lett å dele med leseren hva som gjør dette stedet så ettertraktet for oss, men vi skal gjøre et forsøk. Det første og viktigste vi selvsagt ser etter er selve havna. Er det ei seilbåthavn? Vi har ikke noe i mot motorbåter, men etter å ha vært i et motorbåtmiljø hele turen nordover på kanalene, er det spesielt hyggelig med ei utpreget seilbåthavn. Her er havnekapteinen på plass ved ankomst for å tilvise plass. Som de fleste andre havner vi har besøkt i Nederland er det en såkallt «meldsteiger», altså ei egen brygge for å melde ankomst. Her har de full kontroll på gjestende båter. Havnekontoret er bemannet døgnet rundt. Trygge plasser å fortøye, godt beskyttet, men allikevel med utsikt til farvannet utenfor. Her er det service i havna som fungererer utmerket, også en restaurant, en båtutstyrsbutikk og et lite dagligvareutsalg.

Vi er ikke så opptatt av de store severdighetene og attraksjonene i byen som turistguidene bruker i markedsføringen. Nei, vi er her for å oppleve de hyggelige kanalene med kanalgater og restauranter, båttrafikken helt inne i bykjernen, og havnekapteinen som rykker ut på sykkel for å åpne bruer for båtgjestene. Vi nyter synet av alle seilskutene som lever av dagsturer på IJsselmeer, og de som lever av transportoppdragene som ikke ser ut til å ha noe begrensning på størrelse.

Havna vi ligger i, Compagnieshaven, har navnet etter «Verenigde Oostindische Compagnie (VOC)» som ble etablert i 1602, og som drev handelsruter mellom Holland og Asia. Det var store verdier som ble brakt hjem til Enkhuizen på båtene som tilhørte handelskompaniet. Nå ligger en av disse båtene, som en replika i 1:1 størrelse, fortøyd som museumsskip midt i byen. Denne har en helt spesiell historie. Den ble i 1609 sendt ut på en ekspedisjon for å finne en passasje fra vest til Kina. Den seilte nordover, over atlanteren og ned USAs østkyst, før den endte opp med uforrettet sak i New York. Så seilte den tilbake over atlanteren og landet i England. Båten, som het Halve Maen, eller «Half moon», er egentlig en gave fra Nederland til New York, men er nå på utlån derfra. Liker du bedre skuter i mindre format, så kan du alternativt besøke byens lille museum for flaskeskip. Så den maritime historien til denne byen er det ikke mulig å komme unna, uansett hvilket format du foretrekker.

Vi takker Enkhuizen for oss for denne gang med bilde av den lille fiskerestauranten som er nærmeste nabo til havna vår.