Vilje og vi

Handelsfartøy har selvsagt prioritet i kanalen, så da vi meldte oss til kanalvakten, fikk vi beskjed om å gå til venteplassen. En drøy time senere fikk vi klarsignal for å gå inn, og til gjengjeld fikk vi et helt slusekammer for oss selv. Det var for tidlig i sesongen her også, så beskjeden over VHF var: “It is not possible to pay today. Please stay on board”. Så ble det en 5 timers gratis kanaltur på verdens mest trafikkerte kanal, vestover i Nordtyskland, inn til byen Rendsburg. Vi fortøyde i gjestehavna helt inne i byen.

Hafenmeisterinnen var ikke hjemme, men her er de vant med gjester på vei gjennom kanalen, så vi ble hyggelig og omsorgsfullt mottatt av båtfolk i havna. Rendsburg er en trivelig by og gjestehavna et trivelig sted. Oppholdet her fikk også et ekstra løft, med besøk av Dag og Lotte, seilere som vi hadde håpet å treffe på norskekysten i sommer, men som vi ikke fikk til. Nå kom de landeveien. Det ble en hyggelig kveld både i Vilje og på den lokale restauranten her i havna.

For første gang i vinter har vi vann i slangene på brygga, og endelig fikk vi mulighet til å fjerne salt og skitt etter en lang vinter. Det er med litt lange armer og en forsterket tro på at det går mot vår at vi gjør oss klare til å ta turen videre vestover i kanalen ut til Brunsbüttel, som er havna før slusing ut i Elben.