Vilje og vi

Ja, for vi innrømmer at vi ser etter slike og ser fram til vårligere luft.

Sent på ettermiddagen søndag 13. mars kom fire seilbåter i følge inn i havna i Kappeln. Det var charterbåter med flagg fra en avkanaløyene og 5-6 mannskaper ombord på hver båt. Med unntak av de norske båtene vi traff i Hals i vinter, var dette første gang på denne delen av turen at vi så båtturister. Påsken nærmer seg.

Vi seilte samtidig med dem mot Kiel neste dag, det vil si, så lenge vinden varte. Det ble vindstille og motor de siste par timene ned til Kiel Düsternbrook, hjemmehavna til Kiel Yachtclub. Vi hadde både anbefalinger og forventninger til denne gjestehavna. Mens vi tidligere på turen alltid har fått kontakt med noen i havnene, var denne havna, sentralt i Kiel, overraskende tom. Alt var stengt. Ikke en eneste båt i havna, brygger fulle av måkeskitt, ikke strøm eller vann på bryggene, og ingen havnekaptein som svarte på det oppgitte telefonnummeret.

Inn mot havnekontoret ble bryggevalget, et strømuttak på veggen viste seg å ha strøm likevel, og porten ut av havna var åpen. Så da fortøyde vi. Og alt ble mye hyggeligere da en båtplassinnehaver kom og sa vi var velkomne. Han informerte om at det var neste dag, 15. mars som var sesongstart. Det stemte. Neste dag kom først et profesjonelt vaskefirma, så en hyggelig havnekaptein, så nøkkelkort til dusj og wc. For en stigning i programmet.

Vi skulle videre inn i Kiel-kanalen, så vi ble bare en dag og lot Color Line passere før vi neste morgen gikk opp til venteområdet for innpassering i slusen inn i kanalen.