Vilje og vi

Vi seiler nå inn i det området som omfatter nordre del av Latvia, søndre del av Estland, og det gamle svenske Ösel (Saremaa). Altså områder rundt Rigabukta, det tidligere svenske Livland. Visste dere at fra 1621 til 1721, i den perioden av Sveriges historie som kalles stormaktstiden (1611-1721) var Riga den største byen i Sverige. Etter den store nordiske krigen måtte de avgi disse områdene til Russland. Den svenske ambisjonen om å gjøre Østersjøen til et rent svensk innhav var dermed ikke så langt fra å lykkes.

Det er i et fritt Estland vi nå beveger oss inn i en av de mest konfliktfylte og interessante områdene i Østersjøen. Ösel har vi beskrevet tidligere i omtalen av Kalmarunionen. Men også i vikingtiden var dette et viktig område. Rigabukta var for svenske, og også norske og danske vikinger, innfallsporten til søreuropa. Det var elva Daugava, som renner ut ved Riga, som var en av de store ferdselsvegene sørover. Den andre, som vi har omtalt tidligere, var østover i Finskebukta til St. Petersburg og inn i elvene Neva, Svir og Volga.

Vår første stopp på Saarema var den lille havna Kõiguste på den sørøstre kysten av øya. Her ble vi hjertelig mottatt av havnesjefen, som driver stedet, inklusive baren John's place, rett innenfor bryggeanlegget. En hyggelig fyr, som beklaget at han ikke hadde norsk flagg, men som ellers kunne by på nybakt brød, røykt abbor og ramsløksalat. Et hyggelig stopp på vei sydvestover til hovedstaden Kuressaare.