Vilje og vi

Vi dro fra Kõeguste med en halv kilo nyplukkede kantareller. Ikke av oss, men av sønnen til John. Han kom på brygga på kvelden med dette uimotståelige tilbudet. I havnene hjemme har vi ofte hatt besøk av ungdommer som selger ferske rundstykker, men aldri kantareller.

Dagens mål var også et viktig mål for hele turen vår. Kuressaare er «hovedstaden» på Estlands største øy, Saaremaa. Med et historisk blikk på dette stedet og et blikk på kartet, så er det helt åpenbart hvor viktig havna her inne har vært for sjøfarende og krigførende. Åpningen mellom nordspissen av Latvia og sørspissen av Saaremaa, Irbestredet (Kura kurk på estisk), er inngangen til Rigabukta for alle som kommer sør- og vestfra, eller utgangen for de som kommer den andre veien.

Det grunne farvannet inn mot byen gjorde at det var Romassare havn som ble den viktigste havna for handelsforbindelser. Den ligger på landtunga som strekker seg sørover fra Kurissaare ut i Rigabukta. Her er det dybde nok også for dagens krav til handel sjøveien.

Her i gjestehavna hvor vi ligger er det bare akkurat dybde for lystbåter opp til Viljes dyptstikkende. Det betyr at her inne, nesten i sentrum av byen, er det bare lystbåter. Det er mudret ei smal renne (bildet) den siste nautiske mila inn til havna, aldri dypere enn hjemmehavna vår i Søly.

Havnesjefen hadde sett oss på AIS (Advanced Identification System) og ventet på brygga med det norske flagget heist. Veldig hyggelig med slik mottakelse. Det er få norske båter i dette farvannet, ja så få at John i Kõiguste sa at han ikke kunne huske at det hadde vært noen norsk båt i den havna. Han beklaget at han ikke hadde det norske flagget. Kanskje vi får sende ham ett?