Vilje og vi

Når vi seiler fra Hallands Väderö og opp den svenske vestkysten mot Göteborgs sørlige skjærgård, eller motsatt, så er Varberg et naturlig stoppested. Det er omtrent halvveis, det er ei god og trygg indre havn og en trivelig by å være gjest i.

Vi ante allerede ved ankomst at vi kanskje ble her noen dager. Det gode været vi har hatt, særlig siste halvdel av august, er avløst av regn og vestakuling. Regn er ikke farlig, bare vått. Det er annerledes med pålandskuling i Kattegat. Det er krapp sjø og med vestavind får vi skarp kryss. Når vi må, så seiler vi. Nå må vi ingen ting annet enn å komme oss hjem i løpet av september, så da lar vi kulingen hyle og regnet piske mens vi deler havna med noen ganske få, og fortsatt er tyskerne i flertall. Denne gangen kom de i seilbåter som er utenfor de flestes rekkevidde, både økonomisk og praktisk. Men flott er det med et 22 meter langt mahognismykke (bildet).

Vi forundres stadig over det at båtsesongen begrenser seg til juli og august. Da er det fullt, nå er det nesten tomt. Litt rart, nå som så mange kjøper dyre og komfortable båter, med utstyr for alle forhold. I tillegg har det vært en kraftig oppgradering av havner de siste årene. Nå ligger alt til rette for at båtliv kan være en helårsaktivitet. Opplevelsen kan være enda flottere på andre tider av året, uansett om det er en weekendtur i nærområdet, eller planlagte ferieuker andre steder i kalenderen enn mellom uke 27 og 35.

Hvilken dag vi seiler videre er usikkert. Vi følger med på værmeldingene og benytter ellers tiden til å gjøre noe av det som også hører med når vi er underveis. Vedlikehold av båt, garderobe og kropp.

Dessuten er det fint å ha litt tid til å oppsummere noen av erfaringene fra denne turen. Kanskje kan det være noen tips og råd til andre som lokkes mot de samme farvannene. Vi legger det ut på bloggen etter hvert, så kan jo eventuelle interesserte ta kontakt med oss. Før det sitter vi her og skriver og undrer oss over navnetradisjonen til sjøs.