Vilje og vi

Vi må begynne med en liten unnskyldning rettet til Karlskrona for vår frustrasjon over forsvarsmaktens avstenging av en fantastisk skjærgård. Det var ikke fullt så galt som vi trodde. Bak alle militære hemmeligheter er det en stor gjestfrihet i denne byen. Seilere og cruiseturister fra alle land blir mottatt med åpenhet.

Det viste seg at en av bruene vest i skjærgården som var merket med 4 meter seilingshøyde, kunne åpnes, og det ble den, en gang i timen. Øst i skjærgården har de ei bru på 18 meter og ei farbar lei som gjorde det mulig for oss å bruke den. Masta vår er 17,5 meter, og du må ha vært i en seilbåt i en liknende situasjon for å ha sett at det alltid oppleves som om masta er høyere enn brua når du går under den.

Etter en ekstra blåsete dag i gjestehavna i Karlskrona, benyttet vi oss av den leia. Den korter turen inn i Kalmarsund med en time og er en hyggelig tur gjennom en fantastisk skjærgård.

Kalmarsund bød på turen fineste seilas så langt. Med økende vind, varierende mellom sørvest og sør, fosset vi nordover med så god snittfart at vi bestemte oss for å bruke denne anledningen og ta hele turen opp til Kalmar. Vi gjorde unna de 60 nautiske milene på 10 timer og kunne fortøye i ei hyggelig byhavn.

En lang dag på sjøen med mye vind krever en lang natts søvn, så det ble tidlig kvelden og forventninger til en by vi hadde gledet oss til å besøke.