Vilje og vi

Vi fikk ikke de forholdene vi hadde håpet på. Turen ned mot Klaipėda i Litauen startet som forventet med tåke og stille vær. Tåka forsvant etter et par timer, men det gjorde også den nordlige vinden som var varslet og som ville gitt oss fine forhold sørover. Det ble mye motor den dagen.

Etter mange timer underveis, ble vi kalt opp på VHF av litauisk kystvakt, som ville ha opplysninger om siste havn, og personer om bord. Etter kontakt også med Klaipeda havn og havnesjefen i Old Castle Harbour, kunne vi haste inn moloåpningen og skynde oss de to milene inn til småbåthavna.

For denne havna bærer navnet med rette. Havna er rett og slett vollgrava til den gamle borgen i Memel, det tidligere navnet på Klaipeda. Passasjen ut i elva Dane ble gravet ut i 1772. Det er innpassering etter bruåpning. Brua åpnes hver hele time og vi hadde knapp margin til kl 16-åpningen. Vi rakk det med et skrik. Nå ligger vi fortøyd inne i vollgrava på plass 11. For dere som ønsker dere en spektakulær ankomst og fortøyningsplass, kom til Klaipeda. På bildet ser dere havnemannskapet sveive svingbrua forå åpne den trange passasjen inn til havna.

Vi skal skrive mer om Klaipeda. Her er både naturen og historien interessant.