Vilje er en 39 fot Långedrag DS bygget i stål. Vi er Helge Halvorsen og Hilde Brodahl som eier og seiler s/y Vilje.


Videre

Det kan høres rart ut at det er slitsomt med disse kanalturene. Men vi kan forsikre om at det er konsentrasjonskrevende å passere sju bruer på en time på det mest intense. Kanalene er ikke brede og alle som venter på å komme igjennom må ha plass. Med strøm i kanalen og sidevind kreves det full oppmerksomhet. Det bakkes og kjøres og svinges og manøvreres for å holde avstand, og samtidig være klar til det rødgronne lyset kommer på brua (gjør dere klare). Så skal alle raskt igjennom, men med forsvarlig avstand til båten foran, men ikke for stor, for det forsinker hele passasjen. Slik holder vi på for å gjøre dette trygt for båter og mannskap. Bruvokterne er en utsatt yrkesgruppe. De pådrar seg mye irritasjon over sene åpninger. Kan hende har de sine instrukser, eller til og med gode grunner, men noen ganger kjennes det som en evighet før de slipper oss igjennom. Men så strekker feltet seg og gir rom og tid til å nyte kanallivet før neste bru. Det er en ganske annerledes og nesten surrealistisk opplevelse å bevege seg i båt og ha beitemarker og hus lavere enn oss i terrenget.

Da vi dro fra Haarlem var vi som ofte før godt forberedt på ruta, men uten helt klare planer for neste havn. Og også som så ofte før, var det på impuls at vi tenkte at den ledige plassen longside ved ei kanalbrygge var et egnet sted å stoppe. Den lille byen Lisse var et hyggelig bekjentskap, men bare for en natt. Vi ville videre og passere den vei- og jernbanebrua med bare tre åpninger om dagen.

Vi hadde en rolig morgen og siktet oss inn mot åpningen tre på to. Den var presis og vi kunne fortsette. Fordelen med denne brua og noen andre er at de er så høye at motorbåter kan passere under brua. Vi var bare fire seilbåter som passerte etter åpning.

Fortsatt med den samme tilnærmingen til dagens etappe, gikk turen videre sørover uten noe fastlagt stoppested. Vi hadde funnet ei lita havn akkurat der kanalen møter innsjøen Brassemermeer. Vi hadde sett på AIS at det var ei mye besøkt havn, og av beskrivelsen kunne vi fastslå at den garanterte tre meter dybde. Vi fikk en fin plass med utsikt over sjøen. En smilende og tilbudsorientert havnesjef på brygga etter tillegging er et sikkert tegn på at vi har funnet et hyggelig sted. Jachthaven Brasem innfridde.