Vilje og vi

En ny dag med full oversikt over bruer og sluser, men ingen opplagt neste havn. Det kjennetegner i det hele tatt denne turen. Vi forundres over at det er gjort så lite for å legge til rette for slike som oss, dvs båtfarende fra andre land enn Nederland. Vi har som vanlig rustet oss til tennene med papirkart, elektroniske kart, apper, havne- og rutebeskrivelser med mer. Men dette er ikke nok. For det første informeres det konsekvent bare på nederlandsk. Det er helt utrolig at det ikke er laget noe på nabospråkene for de som bruker disse vannveiene. Engelsk, tysk, fransk, vi finner ingen ting. Nå skal det sies i formildende retning for oss, at nederlandsk er mulig å forstå noe av når det er skrevet. Når de snakker er det helt umulig for oss, og sikkert mange andre.

Det andre som for oss er overraskende, kanskje fordi vi er så godt forspente med havneguider og farvannsbeskrivelser hjemme, er mangelen på slike. Det vi har, er for nederlendere og de er dessuten ganske omtrentlige og ufullstendige.

Da vi planla turen sørover fra Jachthaven de Brasem mot Rotterdam, så var det umulig å finne helt opplagte havnealternativer, der vi kunne være trygge på at dybdene var tilstrekkelig for oss. Gouda kunne være et naturlig stoppested, som vi mente var det beste alternativet, så vi gikk dit. Ei havn i utkanten av byen hadde dårlig rating og lite vann, så den fristet ikke. Vi valgte å gå inn i sentrum av den gamle bydelen. En flott opplevelse med to bruåpninger bare for oss, og oss som eneste båt i slusa mellom bruene. Vi så at det lå båter fortøyd langs kanalbreddene, så da var det bare å forsøke, nærmest som en «blind date». VI visste ikke om det var dypt nok og vi visste ikke hvor det var lov å legge seg. Hvorfor i hel&#z har de ikke forstått at det ikke skal mere til enn det vi så i forrige havn, et skilt med «Passanten welcome». Men her var det både dypt nok, plass nok og lovlig, så vi fikk fine dager i denne byen som lever av ost. Merkevaren Gouda er et trekkplaster for turister fra hele Europa.