Vilje og vi

Vi tok turen fra Hvide Sande med en østlig vind, med løfte om vridning til nordøst. Det samme varslet sa også mye nedbør absolutt hele dagen. Vi fikk nesten ikke noen av delene. Nordøsten kom ikke før helt på slutten av turen og det gjorde heller ikke regnet.

Etter en litt ubehagelig start med en strøm som tok oss inn i stolpen på flytebrygga, kunne vi styre ut, skadefrie, men veldig oppmerksomme på at det pågikk justering av vannstanden i Ringkøbing fjord. Vi fosset ut moloåpningen i 9 knop.

Seilasen sørover var grei, og som planlagt i medstrøm. Turen inn til Esbjerg er typisk for det grunne Vadehavet. Det er en lang innseiling i ei renne, som benyttes av all trafikk ut og inn til byen, som kartet viser i firkanten på høyre side. Vi var heldige og slapp møte med større fartøy i renna.

Når turen har vært lang, og mannskapene begynner å bli slitne og ser fram til å fortøye, så blir innseilingen veldig lang. Det dro seg til med regntung himmel og en dis som gjorde sikten dårlig. Vi kunne se neste stake, men det var nesten alt. Når renna er 10 nautiske mil virker det som den aldri tar slutt og at den kanskje går forbi havna og videre uten at vi ser det. Kanskje danskene har gravd en ny kanal helt igjennom til Kolding på østkysten? Neida, vi fant moloåpningen til gjestehavna, og med frisk bris i sida og tett regnvær, klarte vi med litt komplikasjoner å komme oss inn på en ledig plass. Etter noen justeringer av plassering og fortøyninger senere i litt lettere vær, lå vi fint her i den nyanlagte havna. Det ble en lang dag og en god natt.