Vilje og vi

Vi lirket oss ut av Sixhaven for turen videre vestover og sørover. Nå begynner vi på den delen av Staande Mastroute som vi opprinnelig planla. Turen gjennom Haarlem og videre ned til Zeeland i sør, har dybde nok for de fleste turseilere.

Vi fikk en forsmak på kanalfart i Friesland, men den delen ble nok litt preget av at vi var på grensen av det kanalene kunne holde flytende. På grunn av den nedbørsfattige sommeren var det også mindre vann enn normalt.

Denne ruta vi nå er i gang med starter ikke i Amsterdam, men lenger vest, inn i Zijkanaal C, som tar av fra Noordzeekanaal, som er hovedforbindelsen mellom Nordsjøen og Amsterdam. Bruåpninger, som det forøvrig er mange av, og én sluse for å komme inn i Haarlem sentrum, er det vi bruker tid på, for i avstand er det ikke så langt. Men det tar tid når slusevokterne skal samle opp båter på begge sider, før slusingen kan starte.

Den største logistikkutfordringen på noen av disse etappene er bruåpninger for jernbanebruene. Naturlig nok er det ikke åpning «on request», men på faste tider og med bare noen få minutter som de er åpne. Når frekvensen for noen er tre åpninger om dagen, så blir det mye ventetid om du ikke er der på tiden.

Fortsatt er det mye trafikk av de store motorbåtene og overraskende få seilbåter. Fortøyningsmulighetene var ikke åpenbare langs elvebreddene her i Haarlem, men vi fikk plassert oss på trygg måte under baugen på en 65 fot Princess.

Haarlem kunne nok fortjent et lengre opphold. Det er en levende by, med gate- og kanalliv, og her merker vi, i motsetning til i Amsterdam, at det er et mye større innslag av nederlandske turister nå i høysesongen. Som en liten kuriositet legger vi ved et bilde av servicebygget her i området vi ligger. På størrelse med en norsk trafokiosk, med plass til et toalett og en dusj, altså maks kapasitet på to personer om de er på utpust inn døra. Sjarmerende, men litt smått for ei havn som har så mange båtgjester.