Vilje og vi

Det har vært en reise i kreative løsninger for betaling av havneavgift de årene vi har vært i båt, fra den tiden da en hyggelig havnekaptein kom på ettermiddagen og slo av en prat og tok imot kontant betaling for plassen. Senere ble det elektroniske betalingsmidler, som kredittkort og Vipps. Så var plutselig havnekapteinen erstattet med en automat, der du selv skulle fylle inn alle data og personalia. Nå fikk vi havneverter som kun hadde en oppgave, nemlig å se etter at avgiften var betalt. Vi skal ikke plage dere med alle historiene om disse automatene som det ikke er mulig å snakke til fornuft. De snakker bare sitt eget språk og noen ganger er de helt tause, ja helt døde. Men havnevertene kommer allikevel. Så kom dedikerte telefonnumre, QR-kodene og appene, der den som ikke var i besittelse av en smarttelefon eller en iPad, var dømt til å være kjeltring pga manglende innbetaling. Nå har vi sett det meste av slike systemer og også sett hvor kompliserte noen av disse systemene er for en del av de som ikke har vokst opp med dem.

Vi kan med dette som bakteppe komme med enda en liten solskinnshistorie. Vi la jo ut den tradisjonelle betalingsmåten ved brupassering, der bruvokter svingte ned en tresko som pengene ble lagt i. Denne gangen var det avgiften for slusing inn mot Haarlem. Etter at alle hadde fortøyd i slusekammeret, måtte en representant fra hver båt opp på brygga, opp på brua, og i kø opp trappa til slusevokteren. Der måtte alle betale 3.5 euro mot kvittering. Og når alle var tilbake på båtene kunne slusingen begynne. Som dere skjønner, ikke spesielt effektivt dersom tid er en faktor, men i feriemodus er det en god metode. Det ble en mild, litt lattermild stemning for de som kunne slå av en prat i trappa mens de ventet på tur.