Vilje og vi

Naturlig nok spør folk vi treffer hvor vi skal. Vi skal sørover, og den naturlige veien er da gjennom den engelske kanalen. Da er det Frankrike, Spania og Portugal som er de neste kystene. Det er dit vi skal. Like upresist svar som tidligere, for vi har ingen annen seilingsplan. Vi skal oppsøke farvann, havner og mennesker på veien og vi vet ikke nøyaktig hvor og hvor lenge. Kanskje et år, tiden får vise, som det heter.

Vi seiler nå om noen få dager inn i farvann vi ikke har vært i tidligere. Planen er å seile Limfjorden fra øst til vest og deretter ned til Helgoland, før vi fortsetter mot Nederland der vi tar turen sørover fra Amsterdam på kanalene. De har lagt til rette for det med egne seilingsruter. «Staande mast route» gjør det mulig å seile gjennom Nederland uten å ta ned masten. Ved den belgiske grensen drar vi ut i den engelske kanalen.

Før en slik tur er det mye å ordne, mye å lese og mye å skaffe. Et «nytt» verktøy har også fått et oppsving i koronatiden. Vi har fulgt noen gode webinarer der seilere formidler erfaring via nettet. Når vi har gjort alt dette, er fortsatt den viktigste kilden til kunnskap om farvann, vær og havner ikke benyttet. Vi har lært oss at kart og farvannsbeskrivelser er viktige, men andres erfaring og munn til munn-metoden er enda viktigere. Det å snakke med erfarne seilere som kjenner forholdene, er helt uvurderlig, både som kilde til kunnskap, men også som den hyggeligste og mest effektive måten å lære på. Vi er alltid lenge nok i havn til det.

Vi seiler i nye farvann med forventninger om nye og gode opplevelser og overraskelser der vi kommer. Vi benytter AIS for å følge med på trafikken og studere havner som er besøkt av båter som vår og gjester som oss. Mange legger også inn «destination» på AIS. Den svenske fiskebåten som tråler nord for Skagens rev som bildet fra MarineTraffic.com viser, har gjort det overtydelig hva som er neste havn.