Vilje og vi

Vilje ligger nå på Læsø. Vi er i gang, og som så ofte før, med noen tekniske problemer 🙂 Nå som Vilje var ferdig på slipp, motor ettersett, smøreolje skiftet, gearolje skiftet, alle filtere skiftet og et utall av små og store forbedringer utført. Den største var installasjon av nytt elektrisk toalett. Vinterens tester hadde vist at alt var i orden.

Med alt ombord, leiligheten klargjort for langtidsfravær, dørene låst og bilen parkert, var vi i gang. Nå var det bare å starte og dra. Så skjedde det at startprosedyrene plutselig hadde fått en fremmed lyd. Vilje startet som hun skulle og vi flyttet oss med 6.5 knop for seil og motor i motvind mot Koster, som vi hadde bestemt som mål for første etappe.

Du spør vel om hva som da var problemet? Alle seilere utvikler en spesiell oppmerksomhet på nye lyder. Særlig i situasjoner der motoren må fungere. Det er mange varianter, ikke bare nye lyder, men lyder som endrer seg. Hva var det!? Er det noe feil? Uansett om en ny lyd ikke har noen åpenbar effekt for framdiften, så er det til bekymring. Det er en lyd som ikke skal være der. At en motorreparatør den andre dagen på turen ikke klarte å finne feilen var ikke betryggende. Vi bestemte oss for å finne noen lenger sør som kunne løse det.

Etter stopp i Kostersund, Hamburgsund og Kungshamn, tok vi fjerde etappe i motvind eller ingen vind til Skärhamn. Så kom vinden! Kristi himmelfartsdag bød på kuling fra vest på morgenen, økende til stiv kuling med storm i kastene på formiddagen og fram til midnatt. Det ble en tøff seilas for de som fullførte Skagen race denne natta og dagen.

Ei ny natt med roligere vind og mye regn, før sol og ny kuling på morgenen. Vi hadde det bra i ei hyggelig og godt beskyttet havn. Det hylte og peip i rigger til nesten utelukkende svenske seilbåter. Langhelgen hadde lokket mange til denne havna. To tyske, en sveitsisk og en annen norsk båt var innslaget av utenlandske båter.

Vi minte oss selv om at tid er vesentlig for våre turer. Vi er ikke stresset av å ligge en dag eller to ekstra i god havn. Tvert om; det er en gave å kunne tilpasse framdriften til forholdene. Og vi fikk belønningen, en strålende slørelegg fra Marstrand til Öckerö, da vinden mot kvelden spaknet og dreide på nord.