Vilje og vi

Vi fikk endelig ei god værmelding for turen inn til øya Norderney i Østfriesland. Vinden var moderat, men etter noen dager med kuling var det mye gammel, rotete sjø, som i kombinasjon med tidevann og strøm, gjorde det ganske humpete de åtte timene vi var underveis. Vi er jo vant til bølger med en fast bølgelengde og regelmessighet, som gjør at det går raskt å venne seg til sjøen. Her var det umulig.Plutselig hauget det seg opp noen strømbølger som kastet tunge Vilje alle veier og testet sjøstuinga ombord.

Det var godt å fortøye i gjestehavna i Norderney. Ei stor og dyp havn som alltid har plass til en gjest til.

Værvinduet var slik at vi planla avgang neste dag, på høyvann på formiddagen kunne vi tråkle oss ut av det grunne innseilingsområdet, passere rundseileren på Schluckter (bildet) og sette kurs vestover, krysse Borkum Riff og gå inn mot øya Borkum. Det er den siste havna i Tyskland. Elva Ems som er grenseelva mellom Tyskland og Nederland gir en dyp og trygg innseiling til havna.

Nå er vi ferdige med de østfriesiske øyene og heiser nederlandsk gjesteflagg på det neste strekket langs Vestfriesland.