Vilje og vi

Vi fikk et litt lengre stopp på Helgoland enn planlagt. Som lesere av denne bloggen vet, så er mye av poenget med våre seilturer å se og oppleve de stedene vi kommer til. Når stedet er så spesielt som dette, hadde vi tenkt at vi burde ha et par dager på øya for å se oss omkring. Så kom nye kulingvarsler og vindretninger som ikke fristet til å gå ned mot kysten av Friesland i pålandsvær.

Som så mange ganger før, er det bare en mental øvelse å stille om til at været bestemmer og vi blir til forholdene er bedre. Så da har vi noen fine dager her i Südhafen og på den interessante øya. Utsiktene for mandag og videre er gode, og vi har et romslig tidsperspektiv for denne turen.

Her vi ligger har vi bare 30 meter fra oss (bildet) en påminnelse om de røffe forholdene. Uten å fornærme vår hjemlige Elias, så er det andre dimensjoner over redningskrysserne her i Tyskebukta. Hermann Marwede som er 46 meter lang og må være minst 20 meter høy, er fast stasjonert her ute. De som administrerer havna er også veldig klare på at dette ikke er en gjestehavn for fritidsfartøy, men det som på tysk omtales som «schutshafen». Havna er tilgjengelig for alle fartøy 24 timer i døgnet og alltid med redningskrysser i beredskap. Ute på reden ligger også standby hele døgnet en stor "emergency tug".