Vilje og vi

Da vi lå i havn i Lauwersoog, fikk vi besøk av tre nederlandske tollere, som på en hyggelig måte klarerte oss inn, og fylte ut et skjema som gir Vilje rett til å oppholde seg 18 måneder i EU. Det var godt å få i orden.

Vi har sett fram til å prøve denne spesielle ruta gjennom deler av Nederland. Vi er helt på grensen av det kanalmyndighetene garanterer som dyptstikkende, så det var med en viss spenning vi forlot Lauwersoog og styrte inn i slusen fra Waddenzee til det frisiske innlandet. Nå ser vi fram til noen dager med et annerledes båtliv.

Etter to sluser, fire brupasseringer og noen timer med fire knops fart, kunne vi fortøye i Dokkum. En travel fredag ettermiddag med masse båter, men alltid plass til en til. Vi fortøyde utenpå en aluminiumseilbåt av det store slaget (50 fot). Så store seilbåter har senkekjøl som eliminerer alle problemer med kanaldybde. Hyggelige mennesker som bekreftet det vi har sagt om kilder til informasjon. Erfarne seilere er nesten alltid den viktigste og mest presise kilden.

De dro neste morgen. Så etter en liten før-frokost-manøver hadde vi overtatt plassen longside helt ytterst på brygga. Ingen gjennomgangstrafikk og utsikt til sivkanten og blomsterenga som pynter hele gjestebrygga (bildet). Og vi flyter!

Det som er en helt merkbar forandring fra de tidligere havnene på de frisiske øyene, er lavere skuldre, mindre stress og opptatthet av tidevann og værmeldinger. Det blir stress når folk med tilmålt ferie opplever å ikke komme videre på grunn av værforholdene. Vi er bortskjemte med kystseilas hjemme, der vi alltid kan finne alternative ruter som gir beskyttelse. Så inne i de mange nederlandske vannveiene på innsiden styres livet med fire-fem knops fart og tilrettelagte fortøyningsmuligheter, uten flo og fjære.

Vi håper vi flyter hele veien igjennom, og ser fram til fortsettelsen.