Vilje og vi

Så fikk vi omsider et vær som fristet til å slippe fortøyningene i Zierikzee. Vindstyrker på mellom 5 og 7 Beaufort som blåser inn mot disse flate kystene, bare et par nautiske mil unna, er friskt. Vi fant ikke noen meteorologisk målestasjon i nærheten, men det må ha kommet et betydelig antall millimeter nedbør de siste døgnene. Skybrudd er et godt ord.

Turen videre med noen brupasseringer og et par sluser gikk ned til innhavet Versemeer og videre inn i kanalen ned mot Vlissingen. Vi stoppet i Middelburg, bare en times vei unna den siste slusen ut fra Vlissingen. Her ble vi mottatt av en hyggelig havnekaptein, som åpnet brua inn i havna og anviste plass. Det er ei typisk byhavn med mursteinsgårder på begge sider og trafikk langs brygga. Til å være en såpass stor by, ble vi overrasket over at det ikke er noen sikkerhet i form av gjerder og låste porter. Havna er åpen, med tilgang for de som ønsker det. Det gjelder også serviceanlegget i klubbhuset over gata. Ingen koder til låser, bare å benytte, hele døgnet, hele året. På spørsmål om dette til havnekapteinen var hun helt rolig og tydelig; Her i byen passer alle på hverandre, så vi trenger ikke å låse oss inne.

Vi har nå sendt avgårde en del forespørsler om vinterhavn. Også til denne. Vi venter på svar for å sammenlikne tilbudene. Det ville være fint å få en avtale på plass så vi vet hva vi har å planlegge for i høst og vinter. Prisene er ikke avskrekkende. Det er tydelig konkurranse, og det vil jo for alle være bedre å ha en vinterbåt til en lav pris, enn ikke å ha noen båt i det hele tatt. For så mange er vi ikke her på denne tiden, at vi fyller opp havnene på vinteren.Til vi har en avklaring nyter vi gjestfriheten her i båtforeningen, i Watersportvereniging Arne.