Vilje og vi

Ja, så ble det søndag i Emden. Vi hadde kommet oss i orden etter jobben, og var lettet og tilfredse med å ha eliminert lekkasjepunktene. Først kjølevannspumpa, og nå pakkboksen. Vi var klare for å komme oss videre.

Det eneste som gjenstod var å få etterfylt diesel. Det blir mye motorkjøring i smale renner og konstant vind fra nordøst. Vi er nå i en av de største mottakshavnene for gass fra Norge, men på spørsmålet om diesel, var svaret: «Nei her er det ikke noe sted å fylle diesel, vi reiser over grensa til Delfzijl når vi skal fylle». Ja vel, så ble det å bytte gjesteflagg igjen, og ta turen over til den østligste havna i Nederland og hovedhavna for Groningen.

Det er bare en time om å gjøre og i riktig retning, så ingen stor omvei, men en litt underlig løsning på et enkelt problem. Delfzijl var en god opplevelse. Nok en gang fikk vi bekreftet hvor vikitig det er med en operativ og hyggelig havnesjef. Samantha var på plass ved ankomst og sørget for at vi fikk fylt opp dieseltanken og anvist en plass.

Vi hadde et desperat behov for en dusj etter alt styret på Emder Yachtservice, og dessuten for å gjøre noen innkjøp før neste etappe, så vi hadde bestemt oss for å stoppe et døgn, som ble to.

Vi tok turen med tidevannet tilbake til Borkum havn, der denne ukelange omveien startet. Nå var det klart for de to lange strekkene langs de østfrisiske øyene, før vi kan sluse inn i Kielkanalen. For første gang på to måneder ser vi nå en sjelden gang ordet vest på værmeldingene. Riktignok nordvest, men allikevel en stor forbedring som gir håp om å kunne seile, deler av turen. Det slo til.

Etter en litt lang og rotete utseiling fra Borkum, i møte mellom tidevannsstrøm og vind, som vi vel vitende hadde planlagt med, kunne vi etter et par timer runde revet og flytte oss østover. Kursendringen ga oss akkurat den vinkelen vi trengte for å rulle ut genoaen. En milepæl å kunne la jerngenoaen få hvile og la nordvesten gjøre jobben.

Innseilingen til Norderney vestfra krever full konsentrasjon. Vi fór inn over grunnene i medstrøm og medvind på stigende vann. Som vi visste fra gode sjøkart fra NV Verlag og deres oppdateringer i app, var stakene nettopp flyttet på grunn av ustabile sandbanker. Vellykket, men utmattende etter en lang dag. Det var godt å fortøye etter ti timer underveis.