Vilje og vi

Ja ikke helt. Vi skal bare en liten tur over fjorden her, for å bli løftet på land. Det er tid for den årlige vårpussen, med det som hører med av vedlikeholdsoppgaver.

Vinteren i Vlissingen ble akkurat så hyggelig som vi hadde ønsket oss. Avvekslet med noen turer hjem, har vi bodd ombord, og organisert oss for å ha det så komfortabelt som mulig. Bortsett fra noen færre kvadratmeter å bo på, så er ikke forskjellene så store. Det som er annerledes er at vi har bodd i en by som vi ikke kjente, ja knapt nok navnet.

Å lære byen å kjenne har vært udelt positivt. Den er akkurat stor nok til å ha alt det vi trenger og liten nok til at vi har følt oss «hjemme».

Vi har fått et profesjonelt og vennlig forhold til en havnesjef som fra dag én har vært på tilbudssiden og lagt til rette for et godt og trygt vinteropphold i havna. Takk Peter for oppholdet og at du også dokumenterte avreisen med video og bilder.

At vi også fikk hjelp til å løse det tekniske/elektriske problemet som har plaget og uroet oss helt fra vi dro fra Jeløya, gjør oss enda mer begeistret for Vlissingen.

Nå er bruåpning bestilt, og vi er klare for å vinke farvel til Stadhaven Scheldekvartier.

Været er alltid et tema ombord. Nå er det særlig viktig av hensyn til arbeidet som skal gjøres på slippen. Vi valgte å være i vinterhavna gjennom påsken for å vente på litt mere sol og varme. Det har vært en uvanlig kald og vindfull senvinter og vår. Vi sluste ut første påskedag og fortøyde i marinaen i Breskens på årets til nå varmeste dag.

En god start. Tirsdag over påske ble Vilje løftet på land hos Breskens Yacht Service og vi var klare for en uke på land med stigeklatring og lange armer. Det å bo ombord på land var en ny erfaring, men med noen få tilpasninger har det gått greit.

På et sted som dette er det alltid spennende båtfolk å snakke med. Alle med sine særegne historier og dedikasjon til båt og båtliv, alle grader. De mest eksotiske vi snakker med her, er en australsk skipper og en fransk co-skipper som pusser på en 57 fot Swan (samme båt som Berge Viking). De skal delta i Ocean Globe Race, som er en 50-årsmarkering av den legendariske regattaen Whitbred Round the World. Det morsomme med denne er at den skal gjennomføres med eldre velprøvde båter, uten bruk av moderne elektronikk, slik som for 50 år siden. Så da er det papirkart og sekstant som gjelder. De starter i Southampton 10. september. Finner de veien rundt jorda, så skal de være tilbake i juli neste år.

På ettermiddagen 20. april ble vi løftet ut igjen. Vi blir i marinaen her rett rundt hjørnet til over helga. Det er mye som skal ryddes, stues, vaskes og klargjøres, både ute og inne, før vi er klare for videre seilas.

Ei uke på slipp setter sine spor. Til det bedre for båten og til det verre for besetningen. Slipparbeid er slitsomt. Armene er lange og kreftene kunne vært bedre. Det ble en god natts søvn og en litt lat dag for slitne kropper, før vi tar fatt på rydding og vasking.

På Vilje har vi i tillegg til vanlig vedlikehold, fått slikket noen sår etter tidligere møte med en slusevegg og noen jernstakitter. Nå nyter vi at vi flyter igjen. Båter er som kjent laget for å være på vannet.