Vilje og vi

Vi er i denne lille byen sør for Westerschelde. Vi ante ikke noe om dette stedet før vi leste positive rapporter fra britiske seilere som benytter havna her når de kommer over. Fra Ramsgate i det sørøstlige England er det bare en dagsseilas hit. Vi skjønte raskt at det var havna som var byen. Sentralt her bak diket hadde de skiltet det vesentligste. Tydelig anvist veien til havna, og vil du absolutt noe annet sted, så er det bare å følge skiltet til «alle retninger», så finner du helt sikkert veien.

Det er en stor marina, verksteder for alle typer båtservice, ei lita kommersiell havn for mudrings- og fiskefartøyer, sjøredningstasjon og egen fergekai med forbindelse over til Vlissingen. Restauranter og supermarked er i umiddelbar nærhet.

Vi har for første gang gjort vårpussen på et fremmed sted. Det betyr at vi er helt ukjente med alt, bortsett fra prisen for en uke på land. Den har vi avtalt. Det er rart å være prisgitt et regime som vi ikke kjenner, og som på mange måter viser seg å være ganske forskjellig fra det vi har vært vant med hjemme.

Det vi er trygge på, er den jobben vi selv skal gjøre. Den har vi gjort i mange år nå, og vi har brakt ned alt vi trenger for å få den gjort. Det er mye, og til dels tungt arbeid og lange dager, så dagene her på slippen er ikke noe ferie. Nå gjelder det å forstå «kodene» her på Yachtservice.

Det første vi reagerte på var organiseringen av arbeidsstyrken. Vi var på plass ved travelliften som avtalt kl. 13 og ble vennlig instruert av en av de ansatte om hvordan vi skulle opptre. Alt gikk som det skulle med stropper og løfting og høytrykksspyling. Da dette var avsluttet, var det bare å vente. Vi ventet og ventet, men erfarte at det var andre folk som skulle plassere båten i krybbe og sette den på plass der vi skulle tilbringe den neste uka.

Vi ventet et par timer (!?) før vi gikk inn på kontoret for å få et svar på hvorfor ingen ting skjedde. Flytting av båten skulle nok gjøres av en annen «avdeling» og de snakket åpenbart ikke sammen og koordinerte heller ikke innsatsen. Men så ble det tatt affære fra kontoret, eller hovedkvarteret om man vil. Vi ble fraktet de 25 meterne til bestemmelsesstedet.

Nå var vi i gang med å rigge oss til med stiger og utstyr for å tilbringe uka ombord, men på land. Nåja, så enkelt var det ikke. Før frokosten var påbegynt neste morgen, var det banking på skroget. "Er det greit at vi flytter dere?" De hadde bare dårlige svar på hva alternativene var, så det var bare å klatre ned og bli flyttet, ca. 10 meter. De hadde vel en mening med det, men vi forstod den ikke. Med løfte om at det ikke ble mer flytting, var vi igang - igjen.

Vår kontakt på hovedkvarteret var en hyggelig og tjenestevillig person. Han koordinerte alt som skulle gjøres. Hjemme er vi vant til, når vi har gjort en avtale om en tid for å få det gjort, så er det det som gjelder. Her var det ikke sånn. «Jeg kommer bort om en halvtime», var ikke noe garanti for om han kom i det hele tatt den dagen. Det gikk greit, men det blir litt vanskelig å finne en fasong på kommunikasjonen som for det første fører til at ting blir gjort, eller levert, og for det andre ikke lager en dårlig stemning overfor de som har overtaket. Vi fikk det til, og tonen var god og forsonlig. Det skal ellers sies at de som gjorde jobbene på Breskens Yachtservice var dyktige fagfolk som leverte godt arbeid. Vi fikk testet det med både en sveisejobb og en elektrikerjobb.

Slippen har ikke kundefasiliteter som toalett og dusj. De samarbeidet med marinaen som ligger rett ved siden av slippen. Problemet var bare at det flytende serviceanlegget i marinaen hadde sprunget lekk og ligget nedsunket i vann, og var naturlig nok stengt. Marinaen har nok en fire-fem hundre egne medlemmer og bra med gjesteplasser for sånne som oss. Det var derfor litt nedtur at det eneste toalettet for hele anlegget var et handikaptoalett som også hadde et dusjhjørne.

Vi kom oss greit igjennom uka. Været var kaldt, men tørt, så vi fikk gjort det vi skulle både over og under vannlinja, og også bidratt vesentlig til verftets bunnlinje. Fortøyd på gjesteplass i marinaen driver vi nå med etterarbeid. Det skal vaskes dekk og cockpit, og ryddes før vi er klare til å forlate brygga.

En hyggelig tildragelse de dagene vi tilbrakte her var Kongedagen. En av Nederlands offisielle merkedager. Litt 17. mai light med pynting i nasjonalfargen og med vekt på feiring for de yngste med leker og konkurranser. Torget var pyntet med nasjonalflagg som for anledningen var utstyrt med et oransje kongebanner i toppen.