Vilje og vi

Vi stopper i Rendsburg også denne veien, av tre grunner. Det er en hyggelig by og en beskyttet havn, og det er en passe lang dagsetappe med 6-7 timer for motor. Det er også et bra sted å fylle ren diesel, uten tilsatt biodiesel, som kan skape så mye problemer for båter.

Den britiske seilbåten som kom etter oss i havna skulle også fylle diesel. Etterpå henviste Hafenmeisterinn dem til pålebrygga, der vi nettopp hadde fortøyd. Og det skulle skje straks, noe vi også hadde måttet ta til etterretning.

De hadde trengt litt omsorg, forståelse og fortøyningshjelp i litt lunete sidevind. De to i båten var en britisk seiler og en indisk nybegynner som hadde vært i på Orust og hentet en ny Hallberg-Rassy seilbåt. De var oppgitt lattermilde over "gjestfriheten", slet med fortøyningene, og som den indiske båteieren sa da vi signaliserte at vi kunne ta imot dem på plassen de var forvist til: "We are still planning". De trengte den hjelpen de fikk av oss på brygga, selv med god planlegging, men fikk fortøyd. Humøret ombord ble ikke ødelagt, verken av Hafenmeisterinn eller fortøyningsproblemene med ny båt. Vår indiske venn, nybakt båteier og skipper, smilte bredt da de litt senere på kvelden kom inn på marinaens restaurant for middag, og henvendte seg til oss med følgende kommentar: "This is one of the few benefits of sailing". Vi hørte at han tydelig la trykket på "few".