Vilje og vi

Vi brukte neste dag til riktig å være underveis. Med motor og storseil fant vi Skagerrakstrømmen og fortøyde i Risør på ettermiddagen. En hyggelig havn som vi har gode minner fra og som innfridde også denne gangen. Neste dag tok vi en ganske kort dagsetappe, fortsatt med svake vinder og behov for å kombinere seil og motor. Vi stoppet i Arendal. Det som så ut som en hyggelig havn for å oppleve St. Hans kvelden på sørlandet ble en nedtur. Vi kommer ikke til å bruke Arendal gjestehavn noe mer! Den viste seg å være sørlandets dyreste, i dårligst forfatning, dårlig vedlikeholdt, med båter som aldri skulle vært i en gjestehavn og med automater og systemer som virker direkte gjestefiendtlige. St. Hans kvelden merket vi ikke noe til. Denne gjestehavna var en skuffelse og økonomisk et rent sjørøveri og derfor lite fristende å komme tilbake til.

Vi dro videre til Lillesand, som fremsto som motsetningen til Arendal. Fine anlegg, hyggelige mennesker som tydelig var opptatt av at båtturister er viktige for byen og at de skal behandles godt og med respekt. At vi fra orkesterplass i cockpit fikk med oss utendørskonsert med Henning Kvitnes var en ren bonus på havneavgiften. Takk Lillesand. Vi kvitterte med å bli der en ekstra dag.

Neste etappe var Lillesand ­ Mandal, en av de fineste kyststrekningene på sørlandskysten. En flott tur i godt vær, til dels utaskjærs. Mandal er utgangspunkt for det strekket som mange båtturister frykter, turen rundt Lindesnes og Lista. Vi hadde vekkerklokka på, og våknet til en mild morgen. Det ble en lang men god tur og en milepel for oss. Norges sydligste punkt markerte at vi nå virkelig var på vei nordover, som jo er turens mål. Vi hadde medstrøm og grått vær men god sikt, og fortsatte.

Egersund lukter sild og sørvestland og er en fin gjestehavn. Vi fortøyde sent på ettermiddagen og hadde en rolig kveld og morgen før avreise videre nordvestover.