Vilje og vi

Vi seilte fra Gotland tidlig onsdag morgen på en værmelding som var perfekt for en lang og god seilas til fastlandssverige. Som vi pleier, var det klargjort alternative seilingsleier inn mot kysten. Det er vindretning og vindstyrke som bestemmer det beste valget. Det vet vi ikke når vi starter.

Den brisen fra sørøst som var meldt, kom aldri. Sjelden har vi sett et så blankt hav i så mange timer. For motor blir det litt andre vurderinger som gjelder. Hvor mange timer gidder vi og hvor langt nordøst ønsker vi å lande.

Vi bestemte oss for å gå inn til ei lita havn, Fyrudden, helt sør i Gryts skjærgård. De lokale her mener denne skjærgården er like fin som Stockholmsskjærgården, og vel så det. Vi kan skrive under på at dette området er fint. Nå er landskapet endret, til noe som likner på det vi finner hjemme i f.eks Blindleia på sørlandet. Løv- og furuskog helt ned til vannkanten på frodige øyer og skjær.

Vi stoppet bare over natten før vi tok oss igjennom hele denne skjærgården opp til Arkösund. Nå er det tydelig at vi nærmer oss Stockholm. Hus og havner lukter mer velstand og luksus enn vi har sett til nå. Det hører med at tilsynelatende alle som har fylt 12 år har sin egen RIB eller vannskuter, og bruker den hele tiden. Vi trodde denne lyd- og fartsforurensingen var et problem hjemme, men det er bare en svak skygge av forholdene her.

Vi har valgt å bruke bildet av det lokale klubbhuset til seilforeningen her for å illustrere standarden. Her har vi noe å strekke oss etter hjemme.