Vilje og vi

Det er hyggelig å være i Malmö og oppleve de svenske tilstandene. Her i Dockan marina ser det helt greit ut og inne på Lilla Torget i gamlebyen er det også svenske tilstander som vi trives med. Smil og folk i alle farger og fasonger som hygger seg i vårsola.

Men vi skal ikke tulle bort noe som har en alvorligere side. Vi får holde oss unna generaliseringer slik som Fleksnes presterte etter å ha vært på luksusrestaurant og spist indisk gryte: «Du vet, de indera har det ikke så ille som vi trur.» Malmö har sitt å slite med, men får også til mye, og nå er vi her som turister og tillater oss å hygge oss med det.

Vi ligger noen dager i ro for å gjøre noe av det som følger med å være underveis over lengre tid. Sengetøy og klær skal vaskes og båten skal etterses. Vi har fått noe saltvann inn gjennom propellhylsa når motoren går, det må fikses.

I halvannen uke har vi ønsket oss nordøstlig vind. Det fikk vi ikke før nå, når det er den absolutt dårligste vindretningen å gå østover på. Vinden er tillegg meldt til kuling styrke, så da er det greit å gjøre en stopp her i Malmö. Så vi feirer nasjonaldagen her inne i svensk velstand. En gammel tørrdokk er omgjort til et hyggelig havnebasseng, omgitt av boligblokker og næringsbygg, kafeer og restauranter (bildet). Det er en annerledes følelse å ligge fortøyd så og si midt i en storby, enn i gjestehavner i skjærgården.

I havna er det en avslappet og hyggelig stemning. Svenske og tyske gjestebåter dominerer, med innslag av en nederlandsk motorbåt, et par danske seilbåter og oss. Kontrasten til høysesongen er påtakelig. Dette livet er hyggelig som avveksling i noen dager, men ikke mer.

Vi ønsker dere alle en god søttendemai!