Vilje og vi

Vi telte på knappene om vi skulle ta et par etapper videre østover for å besøke Helsinki, eller en lang dagsetappe direkte til Tallinn. Dit hadde vi uansett planlagt å dra. Estland fikk flest knapper, så det ble en rolig tur i godt vær over finskebukta på 11 timer før vi kunne fortøye i “Tallinn Old City Harbour”, på tirsdag ettermiddag.

Vi visste at vi måtte anrope havna på VHF og be om tillatelse til å gå inn. Det fikk vi, og en smal passasje inn bak fergeterminalene førte og inn i et lite, lukket basseng. Det viste seg at det ikke bare var bassenget som var lukket. Her fikk vi litt assosiasjoner til gamle østeuropa. Det var kode for å komme ut av havna, og kode for å komme inn.

Det var kode for å komme inn i servicebygget og kode for å komme inn på havnekontoret. Havnekapteinen kunne ikke tildele oss plass i havna før vi hadde vært der med skipspapirer. Det hadde vi ikke forventet i et Schengenland. Medlemssertifikatet fra den svenske krysserklubben hadde både stempel og underskrift, så det var greit. Kode kunne vi ikke få der. Det var ikke havnekapteinen som tildelte koder, det var en person i enden av et calling-system på porten som tildelte disse. Hvor han var vet vi ikke, og hvorfor han ikke svarte eller bare svarte på estisk vet vi heller ikke, men det ordnet seg til slutt.

Nå er vi gjester i en av de best bevarte middelalderbyene i Europa. Dessuten er det byens 800-års jubileum i år. VI gleder oss til å bruke noen dager her.