Vilje og vi

Fendring og fortøying er en helt avgjørende faktor for de som skal drive kystseilas til fremmede havner. En må være forberedt på å fortøye på steder en ikke kjenner, som ikke er ferdig fendret, og som ofte kan være krevende. Små fendere sparer plass ombord, men kan vise seg å være helt uegnet for forhold dere møter på turen. Vår erfaring er at fendere skal være overdimensjonerte og minst fem, og i tillegg bør en ha et par store kulefendere. Fendere må være tilpasset behovet, og ikke stueplassen under fordekksluka. Dere får garantert bruk for alt dere har, og dere kommer helt sikkert til å være takknemlige for at dere har dem.

Vi har sett mye rar fortøying på turen. Det er helt utrolig at sjøfarende med båt og utstyr til millioner, tar så lett på dette. Det krever omtanke, men det koster lite. Treslåtte fortøyningstau, gjerne med gummiavlaster mot vindretningen og spring begge veier. Dette er standarden, så får eventuelle ekstra sikringer komme som resultat av forholdene. Ofte er bryggene også vanskelige å fendre på. Store gummidekk som ikke er malt eller ikke lenger har maling, kan ruinere den skutesiden du brukte timer og dager på å polere. Ha med en fendringsplanke. Da kan du fendre med egne fendre mot skutesida og la planken gjøre jobben mot bildekk eller andre ukurante bryggeforhold.

I alle havnene vi besøkte, var det kjente fortøyningstyper ved bryggene. Akterfortøying med eget anker er ikke lenger tillatt, og derfor erstattet med påler, bøyer, eller faste akterliner på brygga. Vi har hatt stor glede av vår meterlange stålhake til å fange akterfortøyninger med. Vår har den ulempen at den kan falle av dersom lina ikke holdes stram hele tiden. Særlig finnene har en bedre løsning med en karabinlås som åpnes fra «skaftet». Det viktigste rådet i alle disse tilleggingssituasjonene med bare to personer ombord er å være godt forberedt med ferdig festede og klargjorte tamper foran og bak og på siden, og deretter ta det med ro.