Vilje og vi

Hvem bestemmer ombord? Det er et vanskelig spørsmål som mange er opptatt av, og med god grunn. Vi er alle vokst opp med en forestilling om skipperen som den selvsagte sjef ombord, og som har siste ord når viktige beslutninger skal tas.

Det er jo en sterk kultur innenfor sjømannsyrket at kapteinen tar de avgjørende beslutningene og er den siste som forlater båten når dette er siste utvei for å redde liv. Kanskje med unntak av italienske cruiseskippere. Kapteinen Franscesco Schettino på "Costa Concordia" (bildet) ble jo herostratisk berømt da han forlot sitt synkende skip nesten før redningsarbeidet hadde kommet i gang.

Husk at større båter er organisasjoner med klare kommandolinjer, definerte funksjoner, stillingsstrukturer og arbeidsoppgaver. Det er ikke så mange likhetspunkter fra dette til et ektepar på et års turseilas. Vi ferdes i de samme farvannene, men der stopper også de fleste likhetene som organisasjon.

Det er viktig å tenke igjennom "worst case" også på en liten turseiler på 39 fot. Et mastehavari i dårlig vær, eller et skrog som tar inn mer vann enn pumpene tar ut, kan være farlige og livstruende situasjoner som krever raske beslutninger og handlinger. Det er ikke tid til å snakke i munnen på hverandre, eller være uenige om løsningen på problemet. På mange båter og kanskje de fleste er ikke dette en problemstilling. Arbeidsdelingen og rangordningen ombord er gitt, det er den ene som har kompetansen og erfaringen og som har den selvsagte skipperrollen i alle situasjoner som handler om båtens fremdrift.