Vilje og vi

Vi har vært hjemme i snart et halvt år. Det har gitt oss tid til både å se bakover og framover, til å finne rytmen på land, til å løse alt det praktiske med utflytting og innflytting fra båt og leilighet, til slippsetting (bildet) og til arbeidet med å gjøre Vilje til en enda bedre forberedt turseiler. Og som dere skjønner nå, tid til å skrive ned noen av de refleksjonene vi har gjort oss underveis, som vi lovet å dele med dere som har fulgt oss på bloggen.

Et slikt tilbakeblikk på ett år underveis er egentlig ikke bare ettertenksomme og granskende blikk, men også en mulighet til å sperre øynene helt opp over noe av det vi har opplevd. Det som gledet, det som uroet, det som overrasket og det som overveldet.

Med en slik ambisjon er det lett å bli selvopptatt og navlebeskuende. Vi forsøker å feste blikket litt høyt og se på de store tingene som vi mener fortjener å bli nevnt. Vi lar trivialiteter ligge igjen som mulige spørsmål fra andre seilbåtnerder som absolutt må vite hvorfor blokka på babord strekkstag røyk i festet og måtte skiftes.

For ikke å se feil vei, eller ned, allerede i starten, kan det kanskje være lurt å begynne med å svare på noen av spørsmålene vi har fått etter at vi kom hjem. Det er jo en god pekepinn på hva andre enn vi selv er opptatt av.