Vilje og vi

Da var det tid for avskjed med Dordrecht og å ta neste etappe ned Oude Maas, ut i Dordtsche Kil og videre i Hollands Diep mot dagens bestemmelsessted, Willemstad.

Vannveiene er nå blitt til brede "motorveier" med tett trafikk av "barger" i alle retninger. Det er imponerende med denne fraktfarten på kanalene. De største er 120 meter lange og har enorm lastekapasitet. Allikevel tar de seg fram med 10 knops fart. Selv med dagens dieselpriser ser det ikke ut til å være noe begrensning på trafikken. Heller ikke på turistfarten. 150 meter lange "hotellbarger" trafikkerer de havnene som har bryggekapasitet til å ta dem i mot.

For oss lystseilere handler det om å krype så tett inntil breddene som mulig og vente på de trafikklukene som gir mulighet til å krysse over. Vi er nå i Nord-Brabantprovinsen, på grensen til Zeeland, og har fortøyd i den lille og spesielle havna (bildet). Som dere ser av byformasjonen, er dette en gammel forsvarsbastion. Gjestehavna helt inntil vollene er ei gjestfri lita havn som setter pris på besøk fra nord. Det blir sett på som litt eksotisk at en norsk seilbåt er gjest her. Det er visstnok ikke så ofte.