Vilje og vi

Søndag tok vi turen fra Enkhuizen, sluset ut i Markermeer, og satte kursen mot hovedstaden. En femtimers tur med nesten flatt vann og en liten og avtagende bris. De siste par timene inn mot byen fikk vi merke at beslutningen om å bli de varme dagene i luftige Enkhuizen var riktig. 33 grader, uten noe trekk i lufta er varmt, mye for varmt på et båtdekk.

Fra flere seilere, både hjemme og her, hadde vi fått råd om å gå til den lille havna Sixhaven. Den ligger så sentralt som det er mulig å komme med seilbåt i Amsterdam. Bare noen steinkast over kanalen til sentralbanestasjonen og tre minutter til gratis ferge, med avgang hvert 15. minutt. Men det som gjør den enda mer spesiell som byhavn, er at den er omgitt av løvtrær. Fra området med husbåter og tilhørende improviserte småhus ved kanalbredden hører vi mekring fra sauer og hanegal. Noen blokker vest for oss minner oss om at vi er i en storby, men ellers er det ikke noe her i havna som røper det.

Vi oppdaget også at tempoet er litt høyere her i området. Mens alt gikk rolig for seg ved brupasseringer og slusing i Friesland, var det kamp om posisjoner her nede. Folk kjørte som gale for å komme inn i slusa tidsnok til å få plass innenfor sluseporten før andre, og tilsvarende ved brupassering. Alle ville først igjennom og gjerne før brua var oppe og det grønne lyset tent. Vi merket det også inne i slusa, der det ble kamp om posisjonene for å være først ute. Det er mulig at dette har med havnene å gjøre. De er fulle på ettermiddagen nå i høysesongen, og som hjemme er det nok mange som stresser for å være tidligere i havn en de ved siden av. Vi klarte å bevare roen og hadde en problemfri ankomst til havna og en litt for trang inngang til båsen.