Vilje og vi

Ja, så står vi fortøyd i Nederland. Ja, du leste riktig. Vi var i havn en time før lavvann og klarte med hjelp fra to sterke nederlendere og en sterk motor å komme oss langt nok inn mot brygga til akkurat å komme i land. Der sto vi urørlig i mudderet til vannet hadde steget nok til at vi fløyt. Det ble en sein middag ombord etter å ha dratt oss inn til brygga og fortøyd forskriftsmessig. Alt var kontrollert og greit, og nederlenderne som tok i mot oss gjorde ikke noe vesen av situasjonen, men ble derimot lattermildt overrasket over å høre at havnebeskrivelsen garanterte 4 meter vann i hele havna. De måtte sjekke det i egne bøker, og ja, de kunne smilende fortelle at der sto det også 40 dm dybde.

Denne tildragelsen ved ankomst sto godt i stil med det vi så av båtliv de siste timene av dagens båttur. Det som på avstand så ut som det vi kaller ei svaihavn, viste seg å være noe helt annet. Flatbunnede båter med senkekjøl, «twinkeel» seilbåter, og ikke minst vakre, nederlandske tradisjonsbåter i alle størrelser ferierer i disse grunne områdene. De sto helt tørre på sandbankene på lavvann og benyttet det til å lufte bikkja eller besøke hverandre. Med høyvann er det ankerfeste som gjelder.