Sørover i NATO-land
Høst i Zeeland
Vilje er nå vinterfortøyd i Vlissingen. Til å være midt i oktober har vi god temperatur, og nå også roligere vinder etter en periode med sterk vind fra vest og nordvest. Det er allikevel ubønnhørlig høst. Den gamle verftskrana som er en del av museet her på brygga har de siste dagene vært en påminnelse om det. Den er samlingspunkt for det vi tror er stær. I skumringen samler de seg i tusentalls, alle steder det er mulig å få plass på krankonstruksjonen (bildet). Det høres godt når de er fulltallige. Så, som på signal, letter de plutselig samlet og forsvinner. Vi blir her.
Det kjennes greit å ikke trekke lenger sør nå. Vi er imidlertid i gang med å forberede våren. Breskens, byen på den andre siden av fjorden har en stor lystbåthavn og «yacht service». Det er bare en halvtimes fergetur over, så vi har allerede vært over og avtalt tid for opptak så vi kan ta vårpussen i starten på april.
Så til det uunngåelige spørsmålet som vi også har fått her; blir det ikke kjedelig? Neida, her har vi nok å gjøre og nok å utforske. Ombord har vi mange både forbedrings- og vedlikeholdsprosjekter å jobbe med gjennom høsten og vinteren. Med syklene utforsker vi byen daglig, med stadig lengre turer. Rekkeviddeangsten her er om beina orker turen hjem igjen. De lades ombord med alt det byen har å by på. Fiskeutsalget på brygga hver fredag og grønnsaksmarkedet samme dag, samt den lokale ostebutikken og det lille supermarkedet har fått faste nye kunder.
Vi føler oss trygge på at både Vilje og vi blir tatt godt vare på i havna. Havnekapteinen er stadig innom og forsikrer oss om at han vil passe på når vi er hjemme i Norge. Han er en trivelig fyr. Han er like glad i å prate som andre gode havnekapteiner, men på ett punkt er han helt ulik de fleste vi har møtt på våre turer. Hans eneste befatning med båt er ei 7 cm lang skute i ei flaske, som bestefaren hans har laget.
Foreløpig er vi ganske alene i havna. Det er folk i to-tre båter, som vi bare sjelden ser og prater med. Vi får se om det endrer seg fra 1. november, som er starten på vintersesongen for nederlandske seilere. De som har og bruker båtene innenfor slusene kan lettere utvide sesongen fordi de er mindre utsatt for høststormene.