Vilje og vi

Landligge gir alltid en mulighet til å se og oppleve andre kvaliteter i ei havn enn standarden på servicebygg og avstand til butikker. Vi er blitt gode på det. Det er i grunnen noe av det viktigste vi gjør i havner. Ja, rent bortsett fra å fikse eventuelle problemer med båt og utstyr, som nå. Vi har kontrollert og byttet startbatteri, og venter på noen deler til el-anlegget.

Her i Skudehavnen i Aalborg er vi naboer til et sosialt fellesskap med en spesiell historie. Skurbyen var en samling av små selvbygde redskapsskur og sildekassehus, bygget og bebodd av fritidsfiskere. De oppbevarte sine fiskeredskaper og hadde fiskefartøyene trukket på land ved skurene. Dette samfunnet under jernbanebrua i Aalborg utgjorde det danskene kaller en fiskeklynge, dette var slutten av 30-tallet.

Senere krevde byen den plassen de hadde, så de måtte flytte lenger vest mot Skudehavnen der vi ligger. På 1980-tallet ble skurbyen etablert her med det stolte navnet Fjordbyen. Det er en liten oase av småhus og herlige mennesker. Ingen arkitekt har vært her, og heller ikke reguleringsmyndigheter. Det er et fellesskap av sjøfolk, fiskere, værftsarbeidere, havnearbeidere, stillasarbeidere, boreplattformsarbeidere, reisemontører og andre “arbeidere” som føler seg tiltrukket av dette svært spesielle miljøet. En slags blanding av fristaden Christiania i København og kolonihager i Oslo. Midt i denne lille rare «byen» har de et kulturhus, som sørger for kulturaktiveter og kaldt øl. Har du ikke vært her, så ta turen innom.