Vilje og vi

På vår tur opp og ned norskekysten var besøket på fiskevær noe vi hadde stor glede av, både som naturopplevelse, men også for å forstå hvordan folk langs kysten levde. Her i Nordsjøen nord i tyskebukta ligger en av Tysklands mest spesielle havner, Helgoland. Det er bare noen landformasjoner som vokser opp av havet. Vi kom nordfra Rømø i Danmark og kunne skimte «landet» på 15 nautiske mils avstand. Etter paddeflatt dansk land var det eksotisk med ei øy på hele 61 meter.

Dette er ikke et fiskevær, men et spritvær. Hovednæringa her er ikke hva de få fastboende fiskerne bringer i land, men det turistene handler med seg av taxfri alkoholholdig drikke.

Øya har også en spesiell historie, opprinnelig tysk, men erobret av britene under napoleonskrigene og senere byttet tilbake til Tyskland mot Zanzibar. Under andre verdenskrig ble øya totalt utbombet og ødelagt. Den ble overlevert til tyskerne igjen i 1952, og etter en storstilt opprydding kunne øya igjen bosettes. I dag er det turistene, sprit, tobakk og parfyme som gir øya inntekter. Her i havna ser vi hele tiden de små elektriske lastevognene med det kledelige navnet Schiffsausrüstung som lemper varer ombord i store og små gjestebåter.

Et spesielt, men hyggelig sted. Kan man bare akseptere at denne taxfrivirksomheten er et anstendig levebrød for de som bor her, så får vi gjesteseilere være takknemlige for at vi blir mottatt på en hyggelig måte og har tilgang til alt vi trenger. Som alltid er det en egen opplevelse å komme til et nytt sted på egen kjøl. Vi stopper litt her på Helgoland og nyter alt stedet har å by på, her midt i havet.