Vilje og vi

Vi er inne i de siste vel to månedene av denne turen. Planen er å være hjemme i Moss tidlig i juni. Vi har talt dager og laget oss en liten slagplan for denne perioden. Med den tiden vi gjerne vil ha på noen av strekningene nordover og også litt østover i Tyskland, har vi innsett at det ville bli for mye transport tur/retur å fortsette ned til Amsterdam. Beslutningen er derfor tatt om å vende nesa hjemover etter noen dager i Hamburg. Planene for neste langtur, vest for Elben og sørover i Europa er allerede på skisseblokka.

Det er helt greit å snu nå, mens det er en vår i anmarsj med lyse, lange dager og milde netter uten frostvakt, vifteovn og dieselvarmer. Med fortsatt tid til å oppleve nye farvann og havner i Østersjøen, Øresund, Kattegat og Skagerak. Som lovet skal vi fortsatt dele inntrykkene med dere som har glede av å lese bloggen.

Vi gleder oss til hjemturen like mye som vi gledet oss til avreisen. Riktignok må vi innrømme at det er litt vemodig. Nå som vi etter disse månedene har funnet rytmen ombord og blitt vant med dette livet. Vi kunne fortsatt nå, om ikke pliktene og inntektene hadde kallet.

Som vi skrev i avslutningsordene for vinterbloggen, var dette en helt annerledes tur enn den vi hadde på norskekysten. Naturopplevelsene er ikke like mange og sterke som på i nord, men erfaringene med det å seile under helt andre forhold, både på vinteren og naturmessig har vært mange og nyttige på denne delen av turen. Inntrykkene er derfor ikke færre eller mindre på denne turen.

Denne siste delen av denne reisen, som vi nå har startet på, vil også bli annerledes. Det skal vi komme tilbake til.

Planene for hjemreisen er lagt mens vi fortsatt ligger fortøyd i Brunsbüttel og klargjør for å seile opp Elben på grensen mellom Schleswig­Holstein og Niedersachsen, til Hamburg på påskeaften.