Vilje og vi

Vi skriver nå 7. juli og begynner å bo oss til i båten. Det er fortsatt mye som skal organiseres og ordnes, men livet ombord kommer inn i en rytme som gir litt lavere skuldre og mer plass til å oppleve turen, ikke bare forflytte oss. Vi skal skrive mer om noen av de menneskene vi møter underveis.

Det er en veldig hyggelig side av turseiling. Så mange mennesker som på ulike vis har glede av båt og sjø. Så mange forskjellige stiler og væremåter og så mange meninger om alt som har med båt og båtliv å gjøre.

La dette være innledningen til noen betraktninger om det vi sa vi skulle skrive mer om, nemlig hvorfor vi har brukt tid, penger og krefter på et slikt prosjekt, når vi kunne kjøpt en katalogbåt, nærmest over disk. Det er bie av det hyggeligste med å møte folk, at vi har en båt som blir tema før vi er ferdige med å fortøye. “Fin båt dere har", "er det stål?”, “velutstyrt, skal dere langt?”. Dette er eksempler på spørsmål som vi allerede har måttet svare på i de fleste havnene og som bare er innledningen til lange og hyggelig samtaler med folk som har de utroligste historier og erfaringer. Vi lurer på om det hadde blitt de samme samtalene og bekjentskapene om vi hadde kommer med en serieprodusert båt. Nei, vi tror ikke det. Båten interesserer andre mennesker og for all del, også seilere med alle slags katalogbåter i alle størrelser og utførelser. Vårt poeng er bare at Vilje er i seg selv en kontaktskaper. Det er hyggelig og det er ikke minst interessant å oppleve at det skjer i alle havner. Vi har ikke kommet til og forlatt en eneste havn uten at minst en har stilt slike spørsmål som vi nevnte og dette har innledet lange samtaler om både erfaringer og drømmer.