Vilje og vi

Vi hadde fine dager i Bergen, men det var godt å slippe fortøyningene for å fylle opp tankene og stikke av til en stille havn før vi startet turen videre nordover. Vi gikk tvers over byfjorden og fortøyde til servicebrygga til Viknes­fabrikken. Der støper de fortsatt båter som er ettertraktet. En herlig havnevåg fra naturens side, med gamle naust og hegre på jakt i vannkanten.

Det ble en stille natt og klargjøring for en dagsetappe gjennom flotte skjærgårder og med en kontrollmålt mastehøyde på 17.5 meter var bruer og luftspenn ikke noe problem på den valgte ruta. Vi valgte oss ut Skjerjehamn som nattehavn. For dere som ikke forbinder noe med det navnet, så er det der Kong Olav troner på sokkel etter at en kreativ vestlending sa: “Jeg kan ta den” og satte statuen opp, etter at Oslo kommune hadde avslått å bruke kunstverket. Statuen kler havna godt med Olav som vinker majestetisk til båtfarende i det som må betegnes som et knutepunkt av farleder på denne kysten, i et mektig og vakkert landskap. Det er imidlertid ikke bare statuen som er en grunn til å stoppe her. Det er investert mye penger i et topp moderne anlegg, med respekt for tradisjonene har de satt i stand landhandleriet og en egen restaurantdel. Det er saltvannsbasseng for ungene og et infosenter som presenterer fiskeoppdrettsnæringen. En liten oase for sjøfarere.