Vilje og vi

Bodø byr på godt vær, så vi får brukt dagen til både bytur og plikter ombord. Vi har nå tilbakelagt 890 nautiske mil og nærmer oss Tromsø, som er målet og som skal bli denne sommerens nordligste havn. Takk til dere som anbefalte oss norskekysten som et helt selvfølgelige førstevalg for langtur. Det var et godt råd som avgjorde valget vårt mellom nord eller sør først. Allerede nå, ikke en gang halvveis i rundturen, har kysten innfridd alle forventninger. Vi har kjent på kroppen at vi har en av verdens fineste kyster. Erfaringen så langt er at kysten kler det skiftende været og den rytmen og aktsomheten som det betyr for sjøfarende. Derfor er tiden så viktig for oss. Vi kan ligge i gode havner å vente på at den kulingen i mot har løyet, eller når pissregn og 7+ ikke behøver å trosses. Det som er en betydelig oppgradering for oss seilturister er alle de gode havnene. Det gjør livet enklere langs kysten. Selv de minste stedene har forstått at det å legge tilrette for sjøfarende betyr inntekter. Før vi dro fikk vi råd om å ha med en aluminiumsstige for ikke å være fanget av dårlige brygger og to meter tidevannsforskjell. Det er kanskje ikke nødvendig lenger. Nesten i alle havner så langt har det vært lagt ut flytebrygger for gjester. Naturhavner er jo like gjestmilde uansett hvor du er. Der merkes ikke tidevannsforskjellen. Opplevelsen er nok omtrent den samme i en beskyttet naturhavn, her som hjemme på sør- og østlandet. Forskjellen er bare at her på Helgelandskysten behøver du ikke lete etter dem. Hele kysten er en eneste stor naturhavn, så det er bare å velge en, der du er og når det passer. Stiller du inn forventningene slik at været er som det er og at det er en del av opplevelsen, ja så finnes det ikke noe finere enn en slik kystseilas. Det er en ekstra bonus med alle menneskene vi treffer. Det er utrolig så mange hyggelige mennesker som reker rundt langs denne kysten, eller som bor der og tar i mot oss. En interessant forskjell fra det vi kjenner fra sørøst-Norge er at seilbåter og motorbåter har samme status. Er du sjøfarende er det likegyldig hva slags farkost du kommer i. Praten går på tvers av båttype og båtstørrelse. En annen erfaring som vi har gjort og som begynner å bli en av de viktigste og mest interessante er kartene. Kartplotter er en utrolig innretning for kunne navigere i farvann der det tidligere nesten ikke var mulig å ta seg fram. Det gir en trygghet som er gull verdt. Det vi imidlertid har erfart så langt er den fortsatte betydningen av å ha det som alltid har vært veiviserne langs våre kyster, papirkart og Den norske los. Det er helt imponerende hva som er nedlagt av arbeid i å beskrive denne kysten så nøyaktig som det lar seg gjøre og gi videre alle de råd som kreves for en trygg seilas. Disse hjelpemidlene er helt uunnværlige sammen med plotteren. Det gir oversikt og det gir erfaringsbaserte detaljer som du ikke får på plotteren. En annen erfaring med navigasjon er gule sider (!!). Ja du leste riktig. De har en app for ipad som heter "På sjøen" og som har vist seg å være et svært så nyttig planleggingsverktøy, for å studere de seilingsledene vi ønsker å benytte neste dag.