Vilje og vi

Kristiansund er en flott by. Det visste vi og fikk bekreftet. Et stort, skjermet veikryss i havet med hyggelige og kompetente mennesker og alt som skal til for å gi sjøfarere gode dager. Det ble fine dager, men mye regn. Men det hører bare med, og da er det lettere å få gjort unna arbeidet som venter på teknisk og hushold i båten.

Nærmeste nabo til havna vår i Vågen var Smia. Her var det skipssmie i 200 år, deretter siden 1994 en god restaurant med sjel. Det står et skilt med «godkjent lærebedrift» ved inngangsdøra. Med vårt forhold til yrkesutdanning er dette et adelsmerke. Vi kom raskt i snakk med innehaveren, da vi var innom for lunsj i striregnet. Han kunne fortelle at det ikke er lett å få tak i gode lærlinger til bransjen, men som en ekte møring bidro han til løsninger og var ukuelig optimist. De har bestemt seg for å ha to lærlinger til enhver tid, en første- og en annet års.

Klippfisk er Kristiansunds største eksportartikkel, og slik har det vært lenge. Boksene langs veggen forteller oss det.

Dagen etter spiste vi på Nordmørskafeen. Sikkert obligatorisk. Dagens, en treretter til en rimelig pris, ertesuppe, så salt kjøtt med komle og kålrabistappe og alt som hører med, og valgfri dessert. Fra en dessertbuffet som nok hadde sett lik ut i alle år, stor og flott. De har også de andre tradisjonelle rettene, som fiskekaker i brun saus. Herlig husmannskost og en helstøpt retroopplevelse. Må den leve lenge.

Vi ble en dag lenger enn planlagt i Kristiansund. Det er godt å bryte opp den daglige rytmen med lange dagsetapper og kunne kjenne litt på at vi har ett år på oss, vi har rett og slett god tid og behøver ikke stresse videre for å nå en dato. Tiden er en god venn, til en forandring.